Målrettet fiske etter stor Gjedde

Catch and release, gjenfangster og utstyr

Det finnes nok av nettsteder som tar for seg catch and release, men som ivrig forkjemper av fang og slipp syns jeg det er på sin plass å skrive litt rundt det jeg også. Det var i 2006, (samme året jeg fikk båt, og begynte å fiske aktivt etter gjedde)  at jeg først ble introdusert for catch and release. Det å sette fisken tilbake igjen var den gangen helt uaktuelt. Jeg skulle jo ta med fisken hjem å vise den fram og veie den. Etter å ha pløyd seg gjennom det som var av gjeddestoff rundt, snublet jeg over en artikkel i alt om fiske om en gjeng som hadde fått de samme gjeddene flere ganger. Da begynte det plutselig å gå opp for meg at det kanskje ikke var så dumt likevel. Ikke lenge etter kjøpte jeg inn komplett avkrokingsutstyr, og siden den gang har det blitt mange gjedder, små og store som har fått friheten tilbake. «Hvorfor bør man praktisere catch and release på store gjedder?», spør du kanskje. Svaret er veldig enkelt..

«Begrunnelsen for tilbakesetting av stor fisk er enkel, uten de store hunngjeddene med de «riktige genene» forsvinner storfisken. Stor gjedde er alltid hunnfisk og når vi vet at ca 70 % av gjeddebestanden er hannfisk er det helt meningsløst å slå i hjel de store hunngjeddene. Nesten «alle» sportsfiskere jakter på de store og blir disse slått i hjel bør vel alle skjønne hvor dette ender. Småfisk er det alltids å få, men de fleste sportsfiskere vil kjenne storfisken på stanga»            

 (Hentet fra Leirud fiske og fritid)

 

Hva trenger man av utstyr for å praktisere fang og slipp?
Jeg kan fullt og helt forstå at folk kan tenke at catch and release er vanskelig og tungvint, men de fleste vil nok bli overrasket over hvor enkelt det faktisk er, bare man har med seg riktig utstyr. Med en lang tang, kan man enkelt fjerne krokene fra gjeddekjeften. Hvis kroken(e) sitter mellom to gjellebuer, er en avbitertang god å ha da kan man enkelt kan klippe krokene. Ett mykt underlag å legge fisken på er også ett must. Legger man fisken rett på isen eller annet underlag, er det fort gjort at både øyne og slimlag får skader.  Avkrokingsmatter får man kjøpt eller bestilt  i de fleste sportsfiskeforretninger. Når man skal veie fisken, er det  greit å ha en veiebag/nett, da ryggvirvlene til gjedda ikke bør belastes for mye. En stor håv er også god å ha, ikke bare for å sikre fangsten, men også til å oppbevare fisken i mens man gjør klart vekt, evt målebånd og avkrokingsmatte. Kan jo også nevne at jo større gjedda er, desto lettere er de å ha med å gjøre under oppholdet på land da det er lettere å komme til med tang. Gjellegrepet kan virke skummelt for mange, noe det forsåvidt også er, men med en kevlarhanske, unngår du såre hender.  Er man alene på tur og skal ta selvutløserbilder, kan man fint ta noen serier med bilder, men la da gjedda hvile litt i håven mellom seriene. Når bildene er tatt, slippes gjedda tilbake i vannet. Hold den da vannrett til den kommer til hektene igjen og svømmer avgårde av seg selv. Følelsen man får av å lande en trofefisk for så å la den svømme tilbake er fantastisk. Man dekker sine egne jaktbehov samtidig som man er med på å opprettholde storfiskbestanden. Om man har utstyret i orden, har man plutselig ikke noen unnskyldning for å ta livet av en stor fisk pga for dyp kroking osv.
For det er slett ikke så mange store gjedder i ett vann som man kanskje tror. Hvis man ser på fangststatistikken på fisker jeg har fått, er minst 15 av 25 gjedder over ti kg fanget på ett tidligere eller senere tidspunkt, noe som burde være en grei pekepin på hvor sårbar bestanden kan være. Hadde alle disse fiskene måtte bøte med livet, hadde jeg aldri fått mine fire største gjedder.

Det er ikke bare fordi jeg fisker etter store gjedder at jeg skriver dette. Ett vann som har en bra bestand med stor gjedde også bidrar med å holde balanse i økosystemet i vannet. Både Einafjorden og Sperillen var opprinnelig gode ørretvann før noen fant det for godt å sette ut gjedde. Det er ikke vanskelig å forstå at folk er oppgitte og irriterte pga dette, men når skaden likevel har skjedd, må man bare gjøre det beste ut av det, og da er ikke utfisking av store gjedder måten å gjøre det på.  En stor bestand med masse smågjedder beiter mer effektivt ned byttefiskbestanden, mens en bra bestand med store gjedder holder gjeddebestanden nede. Så til de som syns gjedda er en søplefisk som skal røskes opp å kastes på land, tenk dere om en ekstra gang før dere stikker kniven i skallen på ei stor gjedde. Ett eksempel på hvordan å tukle med en bestand kan få negative følger, er det harde rusefisket som foregikk på Einafjorden i sin tid. Det endte tilslutt opp med at de store gjeddene mer eller mindre forsvant, mens smågjeddebestanden derimot skjøt fart. Nå vet ikke jeg hvordan ørretfisket var på den tiden, men med all den smågjedda som svømmer der i dag, vil jeg tro den utgjør en enda større trussel mot ørreten enn før utfiskingen startet. Ett annet eksempel er ett bittelite lokalt vann hvor gjedde, ørret og abbor har svømt side om side i alle år. Der ble det plutselig bestemt at gjedda skulle fiskes opp med garn for  at Ørretbestanden skulle bli større. Vannet huset en håndfull storgjedder,  og ett par kompiser fikk fire gjedder over ti kilo på en vinter. Vi fikk selvsagt også mindre gjedder, men ikke på langtnær så mange som årene etter det kom rapporter om storgjeddefangst i garnene. I dag merkes det veldig godt at storgjeddene har forsvunnet. De små derimot, får vi mer av enn noen gang før. Men heldigvis, midt oppi alt, merker jeg at holdningene rundt omkring er i ferd med å forandre seg, og det er jo ingenting som er bedre enn det.

Å finne ut om ei gjedde er en gjenfangst er forholdsvis enkelt. Hver gjedde har sitt unike mønster, og hvis sammenlikner bilder, kan man se likhetene. Nå er jeg såpass ivrig og sær at jeg ofte kjenner igjen en gjenfangst allerede når fisken ligger i håven. Å studere gjenfangster er ikke bare gøy, men også veldig lærerikt. Man kan få ett innblikk i fiskenes vandringsmønster, og hvor fort de vokser. Ti eksempel ble det tatt ei gjedde i Steinsfjorden i 2008 som veide 8 kg blank og var 99 cm lang. 4 år senere hadde lengden økt til 120 cm, og vekta var da 12280 gram. Bilde og video av den fisken finner du hvis du fortsetter å lese..

10020 gram og 109 cm tatt i 2011.

samme fisk i 2012. vekt 10400 gram, Lengde 110 cm.

______________________________________

8250 gram og 100 cm i 2008

8560 gram og 108 cm i 2011 tatt 3 km unna.
________________________________
9720 gram i 2009
8700 gram tatt på samme plass etter gyting våren etter..
______________________________________

9060 gram tatt på pelagisk dorging i 2009

samme fisk tatt helt en mil unna! 9200 gram i 2010

______________________________________

Denne dama fra Steinsfjorden veide 9540 gram i Januar 2009.

Samme fisk fanget noen uker senere.

______________________________________

Rognstinn vårgjedde.

Samme fisk tatt på høsten samme år..

______________________________________

Rett og slett en Drømmefisk tatt av Raymond Lishaugen i 2007, 121 cm og hele 15420 gram..

2 år senere fikk jeg æren av å lande samme gjedda. Den hadde vokst 5 cm, men hadde gått ned til 14020 gram. Alikevel er det en enorm fisk som takket være fang og slipp ble persen min i en god stund.

______________________________________

Steinar med ei purke på 11880 gram og 118 cm i 2010. Denne ble fanget ett par år tidligere å veide da 8 kg fordelt på 100 cm. En utrolig bra vektøkning på kort tid.

Samme fisken veide 12280 gram og hadde økt til 120 cm i 2012. Den var da ferdig med å gyte, så hva den veide før leken tør jeg ikke å tenke på.

______________________________________

Denne gjedda, (også fra Steinsfjorden) har vært oppe 3 ganger. Førstre gang av Remi i 2007 veide den 7 kg blank.

I 2009 hadde vekta økt til 9180 gram. Lengden var 110 cm.

i 2011 var den 112 cm og veide den 9600 gram. Tre uker senere endte den sine dager på Gjeddefestivalen. Den veide da 10160 gram, og ble med det konkurransens største fisk i 2011, takket være at vi slapp den ut igjen tre ganger. Det  er også den siste gjedda over ti kg som er tatt under gjeddefestivalen. Det er ikke mange år siden vi fikk brukbart med store gjedder i fjorden, mens man i dag er heldig hvis man i det hele tatt får en bra fisk i løpet av en sesong.  Det er selvfølgelig andre faktorer som er mer uheldige her enn Gjeddefestivalen. Dårligere Vannkvalitet, en mortebeststand som har ekspodert og som nå er den mest tallrike arten i fjorden har ført til dårligere levekår for både Abbor og sikbestanden, hardt fiske med flere titalls ståsnører som står ute natt og dag om vinteren, og garnfiske i og rundt gyteområdene. For at Steinsfjorden skal bli ett interessant fiskevann igjen, må det bli satt igang tiltak.  Vi er vel alle enige om at det først og fremst er Stor Gjedde Steinsfjorden har vært mest kjent for i alle år.  Håpet er at det i skal bli innført en egen klasse for catch and release under gjeddefestivalen på Steinsfjorden. Det er kanskje bare ett lite steg i riktig retning, men ett sted må man begynne. På Storsjøen har de bevist at dette er fullt gjennomførbart. Det samme gjelder nedre Glomma gjeddefestival, samt Aremark gjeddeklubbs gjeddefiskekonkurranse. Vi er mange som er klare til å bidra med hjelp slik at det også kan bli en realitet også i Steinsfjorden.

Slipp de store fiskene tilbake. :-)

Facebook Kommentarer
Kategorier : Div rundt Gjeddefiske
Om du liker dette innlegget, er du kanskje interessert i :
  • Ingen liknende innlegg funnet