Min sportsfiskeverden, og litt til………….

Lagesild på tradisjonelt vis i Grimevannet

Da var tiden kommet til å ta en runde med lagesildsatsing igjen. Jeg hadde en stående invitasjon fra noen av grunneierne i Grimevannet til å bli med på et tradisjonelt lagesildfiske, noe jeg gledet meg veldig til. Da telefonen ringte og Elisabeth Ording fortalte at tiden var inne og garnet skulle settes denne helgen, var jeg ikke vanskelig å be. Dere som følger bloggen har sikkert registrert flere satsinger i Grimevannet (Lillesand) de siste årene i jakten på en ny art, uten særlig suksess. Jeg har tidligere prøvd meg sommer som høst, samt noen spede forsøk på isen uten å se snurten av fisken. En nesten tilfeldig registrering av tette små vak under en sopptur høsten 2014 endte imidlertid i suksess med fluestangen. En langesild ble kroket og landet ved vannet, og Norgesrekorden ble plutselig 10 ganger større (251g). Klikker du her, kan du lese mer om rekordlagesida som tok fluen.

 

Anders og Grimenes klar for garnsett ved vakre Grimevannet

Anders og Jens Åne Grimenes klar for garnsett ved vakre Grimevannet

 

Wikipedia skriver følgende om denne lille ferskvannsilda som egentlig ikke er en sild, men en laksefisk:

Lagesild (Coregonus albula), også kalt vemme, er en fisk i laksefamilien. Med sin blanke kropp ligner den på sild og sik. Den kan i Norge bli ca. 25 cm lang og veier i underkant av 100 g. Navnet kommer av elva Lågen (Gudbrandsdalslågen), og var altså opprinnelig «Lågensild». Det mest kjente fiske etter lagesild i Norge foregår i Mjøsa og nedre del av Gudbrandsdalslågen om høsten. Lagesilda gyter i oktober. Den går da i store stimer fra Mjøsa opp i Lågen. Under dette fisket, som har foregått i hundrevis av år, bruker man notgarnmælkrakk og håv. Fisket ble drevet i stort omfang fram til tidlig 1970-tall. Etter dette har det kommersielle fisket nesten blitt borte. Lagesild, på svensk «siklöja», er opphavet til den svenske delikatessen «löjrom», som altså er rogn fra lagesild.

 

lagesilda har skikkelig underbitt og lang underkjeve

lagesilda har skikkelig underbitt og lang underkjeve

 

Uansett var altså fluefangsten min nærmest et lykketreff og en engangsopplevelse for å regne. Jeg har flere ganger etterpå prøvd å knekke koden på hvordan enn skal lure disse helt spesielle stimfiskene på stang. Nå hadde jeg altså muligheten til å bli med grunneierne på en garnsetting på en plass det nesten garantert var mye fisk. Lagesilden samles nemlig i et begrenset område i vannet på denne årstiden, for å gyte. Derpå regnet jeg også med at muligheten til å treffe konsentrerte og større mengder lagesild med krok og stang også skulle være ekstra gode denne helgen.

Vi artsfiskere har i tillegg utviklet selve fisketeknikken på planktonspisere en god del de siste årene. Teknikken med små sabikihekler som gjerne er påsatt en «lokkefisk» som skal se ut som en ekte stimfisk, har hjulpet betraktelig etter arter som brisling, ansjos, tobis og lignende. Den lille gummifisken vi bruker nær loddet gjør at de andre stimfiskene vi ønsker å fange ikke blir skremt bort så lett. Dermed øker sjansene betraktelig for at de gyver på de små krokene. Alle disse faktorene gjorde nå at jeg virkelig trodde at lagesilda skulle bli en ganske lett match.

 

Tyrone Pablos ansjos takkel samt vanlige sabiki ble testet, noen kroker også agnet

Tyrone Pablos ansjos takkel samt vanlige sabiki ble testet, noen kroker også agnet

 

Jeg hadde altså planen klar, men det hele begynte med å sette ut den ene lenken med til sammen 5 ferskvannsgarn på lørdag formiddag. I flott, stille og kjølig vintervær ble jeg med Anders Grimenes og sønnen Jens Åne Grimenes for å sette garnene uti fra land og ut mot dypet. Selve garnlenken var vel ca 120 meter og bestod av 5 vanlige ferskvannsgarn. Tampen ble bunnet i land og garnet satt på tvers rett ut og ende helt ut der vannet var på det dypeste ca 50 meter ned. Anders fortalte at lagesilden gjerne satt i garn nummer 2 og utover helt til det dypeste, så nå var det bare å vente i spenning til neste dag.

 

Anders Grimenes satte garnet ut på samme sted som tidligere generasjoner har gjort før ham

Anders Grimenes satte garnet ut på samme sted som tidligere generasjoner har gjort før ham

 

Jeg hadde altså nå nøyaktig fått vite hvor de satt garnene hver høst. En tradisjon som Anders forteller har foregått som bidrag til matauke helt siden om lag midten av 1800 tallet. På den tiden var nok lagesilda en viktig næringskilde for folk som levde i nærområdet her. Det sies at det til og med var en som hadde titulerte seg som profesjonell ferskvannsfisker i Østre Grimevann i gamle dager. Antagelig en av de få, eller kanskje den eneste ferskvannsyreksfiskeren i Aust-Agder. Det hører også med til historien at de fleste mente at det var sik som fantes i Grimevannene i Lillesand. Siken er en ganske alminnelig fisk i flere vassdrag og vann i nærheten, og ellers på Sørlandet. Dermed var det nok mest nærliggende å tro at denne fisken som levde her også var sik. Diskusjonen om hvilken fisk som de fanget i garnene ble ikke stille før de fikk det «svart på hvitt» av forskere som hadde fått tak i noen eksemplarer fra et prøvefiske for noen tiår siden. Lagesilda er en egen art, men svært lik sik. Du kan imidlertid se en viss forskjell på munnen, spesielt hvis du har en sik og en lagesild liggende ved siden av hverandre. Klikker du her, så kan du se en sammenligningen jeg gjorde av sik og lagesild.

Lagesildstammen i Grimevannene er altså helt unik og særegen på den måten at den er helt isolert og ikke satt ut. I tillegg er den langt større enn sine artsfrender i  Mjøsa/Lågen. Lagesilden, eller lågåsild som den kalles på Østandet finnes også på Jæren, men der er den utsatt, visstnok blant annet for at de fine glansfulle skjellene kunne lages perler og pynt av? Det er altså usikkert hvor opprinnelsen til lagesildstammen i Grimevannet stammer fra. En teori er at de har fulgt iskanten fra det «gamle» Nordsjølandet når breen trakk seg tilbake på slutten av istiden. Det høres ut som en ganske fornuftig teori siden lagesilden fortsatt finnes lengre syd i Europa og  iskappen som dekket hele Europa 9-10 000 år før Kristus avdekket store landområder der vi i dag har havets bunn i Nordsjøen. Som du ser av kartet under lå iskanten nettopp i områdene tvers over øst på Sørlandet i denne perioden. Dagens moderne DNA analyser vil antagelig lett kunne avdekke opprinnelsen. Er det noen som føler «kallet» så har vi fryst ned et par lagesild eksemplarer til det. Bare å ta kontakt.

 

Nordsjølandet ligger i dag under havet, legg merke til iskanten som nå ligger rett over Sørlandet

Nordsjølandet ligger i dag under havet, legg merke til iskanten som nå ligger rett over Sørlandet

 

Uansett, søndagen kom raskt og vi skulle trekke garnlenken på ettermiddagen. Jeg hadde derfor planlagt å bruke formiddagen til et målrettet stangfiske i området der garnet står. Jeg fikk med meg kompis Christian Birkenes og satte ut min egen båt godt utstyrt med ekkolodd. Jeg regnet det som svært viktig å få lokalisert stimene slik at vi fikk senket sabikiheklene på eksakt riktig sted. Vi begynte å lodde rundt på dypet og i kanten opp mot grunnere vann nær der lenken med garn stod, men utvidet etterhvert søket til litt større området siden det ikke var noe tegn til lagesild eller stimfisker i området. For å gjøre en lang historie kort, fant vi ikke noen fisk som slo ut på loddet på rundt to timers intenst søk. Loddet var fintunet men det var omtrent ingenting å se i vannet under oss. Vi fikk riktignok inn noen få utslag av noen enkeltfisker, men ingen reaksjon når vi fisket nøyaktig på den dybden. Det er ikke noe feil med ekkoloddet og vi så lett små lodd, lokkefisken og sabikihekle som klare tegninger selv på 50 meters dyp på skjermen. En eventuell fiskestim eller mange fisk burde dermed gi gode utslag. Vi fisket også tilfeldig rundt nær og i området der garnlenken stod i alle vannlag og ved bunnen i fra 25 til 50 meters dyp uten resultat. Det virket faktisk som det var ganske tomt der nede. Litt skuffet måtte vi pakke ned fiskestengene og heller gjøre oss klar for et garntrekket sammen med grunneierne som nærmet seg. Men ville vi få fisk i garnet?

 

Total blanking

Total blanking

 

Alle stilte forventningsfulle til dagens høydepunkt, garntrekk

Alle stilte forventningsfulle til dagens høydepunkt, garntrekk

 

Vi stilte mann og kvinnesterke opp kl 1400 i to båter, og tok turen ut fra den idylliske gården ved vannet. Anders, Elisabeth og sønnen Jens Åne Grimenes har gjort dette i en årrekke. For Bente Holtskog, Jan Thorval Kjøstvedt, Christian Birkenes og undertegnede var det en ny opplevelse. Jeg fikk selv æren av å trekke garnlenken vi hadde satt ut dagen før. Vi begynte inne ved land og allerede i den første delen satte det fire ørreter. Midtveis ut i andre kom første lagesilda. Lettelsen var stor siden jeg nettopp hadde fortalt at vi nærmest ikke hadde sett fisk i området i det hele tatt tidligere på dagen. Så begynte det å renne på, lagesild etter lagesild satt i garnet, og på noen området stod de svært tett. Til sammen ble det 64 lagesild, 4 ørreter og 1 røye i garnet!

 

Spenningen var stor når garnet skulle trekkes

Spenningen var stor når garnet skulle trekkes

 

 

Å jaggu ble det fisk, i mengder

Å jaggu ble det fisk, i mengder

 

Hvordan dette er mulig uten at vi så fisk i området på loddet lurer jeg egentlig fortsatt på. Anders forteller at de aldri har hatt et bomsett på denne årstiden, og at de gjerne får mange flere lagesild i garnet også. De flest lagesilden lå mellom 120-280 gram og en del hadde moden rogn. I fjor fikk de imidlertid en ekstraordinær stor lagesild på 548gram!  Som du skjønner er lagesilden her i Grimevannet svært storvokste, spesielt hvis du sammenligner med Mjøs/Lågen stammen hvor de vanligvis er mellom 50-100g store. Dette gjør den bare enda mer attraktiv som sportsfisk og ikke minst som mat her sørpå.

 

Rekordstor lagesild tatt under fjordårets garntrekk

Rekordstor lagesild tatt under fjordårets garntrekk

 

Etter et oppløftende garntrekk gikk vi i land for å rense garnene, ta ut fisken og sløye den. Fisken ble skikkelig rengjort og lagt i grovt salt en halvtime. Deretter ble Abu Røken klargjort og varmrøkingen begynte. I mellomtiden svingte Elisabeth opp med tilbehør som nybakt brød og eggerøre. Mens Jens Åne hold god kontroll på røykeovnen ble mange historier delt rundt bordet med varm gløgg i hånda. Virkelig interessant og lærerikt å høre gode historier fra området. Flott å oppleve og prate med folk som fortsatt er så sterkt knyttet til naturen på alle vis.

 

Litt jobb, men mest gøy med garnsett

Litt jobb, men mest gøy med garnsett

 

Det ble en god fangst med over 60 lagesild

Det ble en god fangst med over 60 lagesild

 

God rengjøring måtte til

God rengjøring måtte til

 

Påfølgende time fulgte med et nydelig måltid med nyfanget og varmrøkt lagesild. Eggerøre, rømme og lagesild gikk ned på høykant i hyggelig selskap. Det er vanskelig å formidle smaken godt, men den minner kanskje aller mest om sik enn noe annet. Jeg vil si at den egnet seg enda bedre varmrøkt enn både ørret og røye som også ble servert denne kvelden. Lagesida var mer «saftig/fet» og smakfull. Altså perfekt på toppen av et stykke nybakt lyst brød.

 

Fisken ble grovsaltet en liten time før røking

Fisken ble grovsaltet en liten time før røking

 

ca 15 minutter i røykovnen gjorde susen

ca 15 minutter i røykovnen gjorde susen

 

Dermed ble det raskt kveld og tid for å reise hjem og fordøye nok en fantastisk naturopplevelse, og ikke minst den flotte tradisjonen som holdes i hevd på Grimenes innenfor Lillesand. Takker Elisabeth og Anders for innbydelsen, og alle andre for det gode laget denne helgen. Samtidig ligger det fortsatt noen  ubesvarte spørsmål i luften, og en kode som må knekkes i fremtiden, angående sportsfiske på arten. Hvordan finner vi fisken slik at vi kan fiske målrettet og effektivt på dem? Det er fortsatt et lite mysterium at vi ikke finner dem på loddet mens garnene går fulle. Kan lagesilda være usynlig for ekkoloddet, eller vandrer de bare inn i området på natten? Gode forslag eller innspill mottas med takk.

 

Serverings klar varmrøkt lagesild

Serverings klar varmrøkt lagesild

 

God stemning og nydelig selvfanget mat

God stemning og nydelig selvfanget mat

 

Under finner du flere rapporter fra NIVAs prøvefiske i vannet:

http://www.grimenes.no/grimevann/fiskelag/niva99.pdf

http://www.grimenes.no/grimevann/fiskelag/NIVA04.pdf

Her finner du fiske/grunneierlagets sin informasjon om vann og vassdraget nedenfor:

http://www.grimenes.no/grimevann/fiskelag/

 

Asgeir (Innlegget er delt tidligere)

Facebook Comments
Kategorier : Aktiviteter / Happenings, Artsfiske, Ferskvannsfiske, Natur og opplevelser, Sportsfiske i utlandet, Utstyrs laging/forberedelser
  • Kategorier

  • Dato for blogg innlegg

    november 2018
    M T O T F L S
    « okt   des »
     1234
    567891011
    12131415161718
    19202122232425
    2627282930  
  • Antall lesere

    • 35 682 visits since the beginning of the month
    • 6 586 087 since the creation of the blog
  • Arkiv

  • Siste innlegg: