Min sportsfiskeverden, og litt til………….

Fakta og bilder fra Rekord Haien

Hei

Da kommer den ”gale” men sanne fiskehistorien, fra helgen som gikk.

For dere som følger med på bloggen daglig vet dere at John Olav Florø Larsen og undertegnede har hatt et prosjekt gående hvor vi skulle prøve å fange håkjerring på stang. Vi har hatt to overnatingsturer tidligere, en i fjor høst, og en i vinter uten resultat. (disse turene kan du lese om i tideligere innlegg på bloggen, søk på håkjerring i søkefeltet øverst på siden).

 

store kroker og wire for haien gjøres klar

Denne helgen (på fredag 19. juli) satte vi ut på tur nr.3 i håp om å komme i kontakt med denne særdeles store haien som lever på dypt vann i noen av fjordene våre. Etter mye forberedelser satte vi ut i fra Stavanger på ettermiddagen, klar for dyst.

John Olav kaster ekstra agnsekker for å legge luktspor på dypet

 

Vi har studert sjøkartene nøye i flere år og denne gangen valgte vi og sette dreggen på 700 meters dyp i Nedstransfjorden på et punkt som så lovende ut. Vi er altså nødt til å sette dregg for og fiske på slikt dyp. Bare det og slippe dreggen på et slikt område er et lite prosjekt i seg selv, nesten 1000 meter tau går med. Etter hvert har vi imidlertid fått mye erfaring med nettopp dette, og båten lå perfekt akkurat der vi ønsket det på første forsøk denne gangen.

ferdig agnede kroker på vei ned på 700 meters dyp

 

Vi rigget opp fiskeutstyret og agnet de store krokene. Selv fisket jeg med en 6 fots Fenwick Stand-up Offshore stang i klassen 60-130lbs. En Penn International 50S snelle, og ca 1800 meter Berkley Fireline 0,39mm. Selve takkelet (oppheng/krok) er laget av Fredric Kullin, det består av 3mm stålwire og 2 mm sene. Loddet på (600-1,2kg) er glidende. To Owner Mutu 16/0 sirkelkroker presenterer et agn nede på bunnen, og et agn noen meter over bunnen.

det tar ca 20 minutter og sveive opp og agne på nytt

 

På to døgns fiske bruker vi om lag 60kg agn. Vi bruker for det meste fisk som vi lar ligge og råtne litt. Regnbueørret, sei, torsk, makrell, brosme, berggylter, alt kan brukes. Blekksprut, hvalkjøtt og selkjøtt er også veldig gode agn. Jeg tipper vi agner med rundt 2kg pr krok. Det vil si at det går store mengder agn i løpet av et døgn eller to. Vi valgte også å sende ned et par sekker med fiskeavkapp slik at vi skulle få mest mulig luktspor nede på dypet.

småhaiene tar også for seg av agnet, slimålene er verst

 

Hver 2-3 time må vi snøre opp og skifte agn. Lus, slimål og småhaier tar nemlig hardt for seg av agnet vi presenterer der nede. Det tar mellom 15-20 minutter og sveive opp snøret fra 700meters dyp, så dette er litt av en jobb, men den må gjøres. Det er utrolig viktig og ha mye og ”ferskt” agn som den virkelig store håkjerringa kan snuse seg frem til.

vente, vente, og vente, dag og natt

 

John Olav og jeg fikk satt hver vårt agn ned rundt kl 16.00 på fredags ettermiddag, og var selvfølgelig svært spent på om det kunne være noen ”kjerringer” her denne gangen. Planen var at vi skulle ligge frem til søndag, altså nesten to døgn. Det er altså en fisk vi prøver å lokke til området i form av luktspor nede i havet.

Det skjedde ikke stort før utpå natten, jeg hadde tatt meg en ”cowboy strekk” og John Olav stod vakt med stengene når min snelle begynte og ”knarre” forsiktig. Klokken 02.30 på natten begynte spolen på snellen forsiktig og gi ut snøre, og det var tydelig at noe hadde begynt og rive i agnet mitt. Jeg våknet raskt, for og si det slik! Vi lot den få et par minutter før jeg tok stangen og strammet bestemt opp, jo da, en enorm tyngde bøyde den kraftige stangen helt ned til håndtaket.

det "napper" tungt, 700 meter igjen

 

Jeg kjente godt at det var liv i tyngden, men det hele var umulig å rikke. Jeg gav alt jeg hadde i 15-20 minutter uten at det resulterte i annet en at det som var i enden begynte og bli enda mer aggressivt. Det føltes som å ha et saktekjørende tog i enden av snøret. Så begynte jeg endelig å få en meter eller to, så en meter til. Jeg giret ned på snellen for å få maksimal kraft og lirket inn en meter av gangen, jo den begynte å bli mer medgjørlig. Den lange veien opp til overflaten begynte.

Jeg var allerede sliten, verst var det i rygg og armer, men jeg hadde aldri på noe tidspunkt tenkt å gi meg. Jeg fisket med en stand up belte/sele stående, men kunne heldigvis lene meg mot noen kasser bak meg slik at jeg stod støtt. Den neste timen ble meter for meter presset inn på snellen, og så begynte den endelig og nærme seg. En og en halv time etter hugget, ble endelig fortommen synlig.

en enorm hai dukker opp ved båten

 

Jeg var hele tiden sikker på at dette måtte være en håkjerring, hva skulle det ellers være? Jeg var imidlertid ikke forberedt på den enorme størrelsen som dukket opp. John Olav og jeg tok begge tak i fortommen og drog det vi kunne, en enorm hale kom opp av vannet, vi var begge nærmest i sjokk. Den er jo like lang som båten, og vi hadde skikkelig problemer med og få festet en ekstra krok i kjeften, og en løkke rundt halen slik at vi fikk den under kontroll.

omtrent like lang som båten

 

Etter noen hektiske minutter var imidlertid fangsten sikret og dermed et faktum, og vi kunne slippe jubelen løs. Endelig var målet nådd! Vi hadde klart måletau/målbånd og fikk tatt lengden på fisken. Vi målte lengden til 4,49 meter. I omkrets målte den 2,66 meter. Vi hadde selvfølgelig ikke noe mulighet til å veie fisken der ute, og jeg er sikker på at målene hadde vært enda større hadde vi tatt den på land. En bøyd og buktene fisk får en dessverre ikke målt i skikkelig utstrakt og full lengde, så en kan jo godt si at dette er minimumsmål vi fikk der ute.

en diger hale

 

 

den blir sikret med tau forrand og bak

Det viktigste for oss var imidlertid og få registrert fangsten med de midler vi kunne, for så og frigjøre håkjerringen så raskt som mulig. En slik fisk ønsker vi ikke å ta livet av, uansett om det er rekord eller ikke. Denne håkjerringen er antagelig over 300 år gammel. Vi fikk tatt noen bilder, og satt fri fisken igjen. For en fantastisk opplevelse!

kroken sitter helt ute og er lett og få løs

 

Siden vi vet at håkjerringene ofte går i flokk, eller at det ofte finnes flere i samme området fikk vi satt ut de to stengene igjen ganske raskt. Nå håpet vi virkelig at det skulle bite en gang til. Da skulle det selvfølgelig være John Olav sin tur. 10 timer senere skjedde det igjen, stangen begynte og bøye seg og snellen begynte og ”knarre” når linen begynte å gå. En ny håkjerring hadde bitt på kroken!

en ganske fornøyd fisker

 

John Olav gav full gass og hadde fast fisk, en enorm tyngde i stangen! Men så, 2 minutter senere glapp fisken. En voksen mann gråter, nei, er det sant? Ja, dessverre denne gangen gikk det ikke, denne gangen vant haien.

utstyret holdt mål

 

 

sliten men fattet

Vi fortsatte og fiske et døgn til, men søndags formiddag måtte vi imidlertid ”kaste inn håndkleet” og ta oss inn til land. Vi var slitende og tomme for agn, men vi hadde fått verdens største håkjerring, slå den! Til sammenligning kan jeg si at den offisielle rekorden på håkjerring er 880kg, ble tatt i 2010 av danske Per Jensen, den var til sammenligning 4,10 meter lang. Vår var altså minst 39 cm lengre, og etter bildene å dømme en god del tykkere. http://www.klikk.no/produkthjemmesider/villmarksliv/article627368.ece

en enorm fisk på 4,49 meter (minst)

 

2,66 meter rundt magen

Jeg er i skrivende stund usikker på hvordan Villmarksliv (som har ansvaret for Norgesrekordene) og I.G.F.A. International Game Fish Association (som registrerer verdensrekordene) ser på prosedyrene for lengde/omkrets når det kommer til godkjenning av rekorder. Uansett er det viktigere for meg at denne håkjerringen fikk muligheten til å leve videre, en at jeg skulle få navnet på en eventuell rekordliste. Vi skal nå forsøke og registrerer den, verden går jo fremover også på dette området, og ingen er tjent med at de største fiskene dør.

den enorme haien slippes fri

 

båten (22,5 fot) blir liten i forhold til haien

Vektskalaen som vi bruker for og regne ut vekt i fra lengde og omkrets, er utarbeidet med bakgrunn av en lang rekke fangster fra tideligere tider. Skipper Frederic Kullin på M.S Gotland sier at denne skalaen er den absolutt beste metoden for å anslå riktig vekt på håkjerring. Frederic er en skipper og guide som har fanget over 30 håkjerringer i Trondheimsfjorden, så han burde vite hva han snakker om.  Sverre Magnus Selbach, Professor for Norwegian University of Science and Technology har omregnet formelen til centimeter og kg (Norske måleenheter) og den er dermed som følger: LxOxO/28901 I dette tilfellet blir det da 449x266x266/28901 det gir en vekt på 1099,25kg.

John Olav ble uten fangst denne gangen, men har en enorm delaktighet i drømmefisken min. Uten ham hadde dette ikke gått.

 

Ps! Så vidt jeg vet er verdens største fisk noensinne tatt på stang en Hvithai, det er Alfred Deans verdensrekord fra 21.april 1959, den ble fanget utenfor Australia, den veide 1208,38kg. Det hadde selvfølgelig vært morsomt å få min håkjerring målt opp mot denne, men da måtte den altså ha botet med livet.  http://wrec.igfa.org/WRecordsList.aspx?lc=AllTackle&cn=Shark,%20white

 

Game Over!

En spesiell takk til;

John Olav Florø Larsen (medfisker og kaptein)

Øystein Skjæveland (båteier)

Frederic Kullin (takkelbinder)

Kone og barn (som er hjemme alene mens jeg gjør det jeg synes er morsomst)

 

Her er forresten en link til videoer av NRK innslag i forbindelse med fangsten.

http://www.nrk.no/rogaland/her-er-video-av-kjempehaien-1.11143834

www.Hooked.no kommer også med en lengre versjon (film) fra håkjerring fiske denne natten,  følg med der i dagene som kommer.

Asgeir

Facebook Comments
Kategorier : Aktiviteter / Happenings, Båt og havfiske, Natur og opplevelser, Tips, triks og teknikker, Utstyrs laging/forberedelser
  • Kategorier

  • Dato for blogg innlegg

    juli 2013
    M T O T F L S
    « jun   aug »
    1234567
    891011121314
    15161718192021
    22232425262728
    293031  
  • Antall lesere

    • 60 127 visits since the beginning of the month
    • 6 420 524 since the creation of the blog
  • Arkiv

  • Siste innlegg: